Det mangler ikke på lovfestede rettigheter i India. Folk under fattigdomsgrensen har rett til sosialhjelp. Barn har rett på skolegang. Bønder som samarbeider om vanning har rett til investeringsstøtte. Blant annet. Veldig mye av JVs arbeid går ut på å skaffe adivasilandsbyene det de har rett til. Problemet er at disse rettighetene forvaltes av et lokalt byråkrati som ikke er særlig resultatorientert.
Gang på gang må JVs folk svi av dyr diesel, møte opp på kontorene i distriktsadministrasjonen bare for å få vite at et av de utallige søknadsskjemaene er somlet bort, eller at saksbehandleren har sluttet, og at hele søknadsprosessen må begynne på nytt igjen.
Man kan absolutt ha mistanke om at disse prosessene ville gått smidigere med noen kroner (eller rupees) under bordet her og der. Men korrupsjon er uaktuelt for JV, og dermed må man gå den tunge veien.
Et par eksempler:
For å få elevstøtte (matpenger) til JVs kortkurs for jenter uten skolegang krever de lokale skolemyndighetene nøyaktig kartlegging av hver enkelt elevs sosiale forhold. Altså må JV gå fra hus til hus og skaffe rede på jentenes livshistorie, stammetilhørighet og økonomiske forhold. Og det hos foreldre som knapt vet alderen på egne barn, og som bare er sånn passe motivert for å gi avkall på ungenes arbeidskraft. Etter mye strev ble dokumentasjon og søknader levert. Tiden gikk. Etter å ha mast en del ganger på utbetaling av elevstøtten viste det seg at søknadene på merkelig måte hadde forsvunnet hos skolemyndighetene. Og siden det var utenkelig å betale ut de beskjedne matpengene uten grundig dokumentasjon, måtte prosessen startes forfra igjen. På nytt varte og rakk det med purringer på saksbehandlingen, til en byråkrat omsider reagerte. Han hadde innvendinger. Dette skulle være et tilbud for barn mellom 11 og 14 år, men noen av disse jentene syntes å være eldre. Da sprakk Jaya: ”Vi kan ikke hindre disse jentene i å vokse mens dere ikke gjøre jobben deres!”
Dersom bønder leverer inn prosjektbeskrivelse og organisasjonsplan kan de få støtte til vanningsanlegg. Dekking av utgifter til gravearbeid, pumper og rør og den slags. Det må foreligge nøyaktige data på eiendomsforhold, jordkvalitet, avlingstype, areal, topografiske forhold. Det må dessuten forfattes en framdriftsplan og en oversikt over hvordan vannet skal kanaliseres og distribueres bøndene imellom. Blant annet. Dette kreves altså av analfabeter... Som om det ikke var nok kreves det månedlige rapporter om framdriften i arbeidet. Alt dette må gjøres av JVs folk.
