Adivasikulturen er omtrent like patriarkalsk som mesteparten av det indiske samfunnet forøvrig. Døtrene giftes bort mot medgift, og en typisk familie består av mann og kone, deres sønner og svigerdøtre og barnebarn som løper rundt. Dette betyr at jentene flytter og guttene blir. Ofte flytter jentene et godt stykke unna.
Altså er det vanskelig å ”holde på” jentene. Tallrike er de jentene som har fått utdannelse og kompetanse gjennom JV. Jenter som sikkert gjerne kunne ha tenkt seg å gå inn i prosjektet og gjøre en innsats. Mange gjør det også, men bare i noen få år fram til giftemålet. Da flytter de vekk, og skaper forhåpentligvis sine ringvirkninger der de havner. Men å rekruttere kvinner inn i ledende funksjoner ved JV er vanskelig.
