Adivasi er fellesbetegnelsen på Indias mange urfolk. Dette er folkegrupper som tradisjonelt har stått utenfor den hinduistiske hovedkulturen. De har egne språk og religioner. I hele India regner man det finnes omkring 200 forskjellige slike urfolk.
I delstaten Jharkhand er det store befolkningsgrupper som tilhører ulike adivasistammer. Eldre nordmenn vil kanskje huske santalmisjonen. Santalene er et stort og sterkt urfolk som har sine hovedområder i Vest-Bengal og østlige deler av Jharkhand. I områdene nær Jagriti Vihara er det først og fremst stammene munda og orao som dominerer.
Mens mundaene har holdt til her i uminnelige tider, er oraoene relativt sett nykommere. De emigrerte fra andre deler av India, trolig fordrevet fra sine tidligere bosteder. Språket deres tilhører den dravidiske språkgruppe, som antyder sørlig opprinnelse. De havnet i konflikt med lokale mundaer en periode, men de to stammene fant ut av det med hverandre. Blant annet ved at oraoene har gått med på at mundaer skal ha monopol på å lede religiøse seremonier. Dette gjelder den dag i dag.
Adivasienes religion kalles sarna, og ligner antagelig de eldgamle forløperne for hinduismen. Sarna er en naturreligion som ser åndelige fenomener i fysiske ting. Naturen er besjelet. Dette viser seg særlig der naturen gir seg spesielt til kjenne, som uvanlig store trær, iøynefallende steiner og fjellformasjoner.
Opprinnelig levde de fleste stammer av det jungelen kunne gi. Jakt, fangst og sanking, kanskje med litt enkel jorddyrking i tillegg. Men det siste århundret har vært en sørgelig periode for mange adivasifolk. Avskoging og etablering av gigantiske kullgruver har tatt fra dem leveområder, og tvunget dem over i et levesett med småskala jordbruk og lønnsarbeid. Som regel dårlig betalt.
Dette er noen av de største av Jharkhands 32 forskjellige stammer:
Vest-Jharkhand: Cehero, Kharwar
Ranchi og sørover: Munda
Omkring Ranchi: Orao
Sør-Jharkhand: Kharya, Ho
Øst-Jharkhand: Santal
