Dette er Mari Dittmanns rapport fra en innholdsrik skoletur.
Onsdag 4.feb
Jagriti Vihara, Jarkhand
Toget var fremme kl 9.15 og vi tok en buss ut av Ranchi by og inn mot landsbygda. Vi punkterte underveis, men det ble ordnet ganske kjapt.
På Jagriti fikk vi utdelt rom to-og-to og vi bodde alle i samme bygning kalt hostellet. Standaren var veldig enkel, men alle rommene hadde hvert sitt ”bad” og do. Omgivelsene rundt var nydelige, med frodig skog og fredfull atmosfære. Det var så deilig å slippe all tutinga og det daglige bystøyet. Rommene våres omringet en liten plass midt i sola og vi fikk alle mulighet til å ligge på tepper og brune oss.
Maten var veldig god og her ble det tatt hensyn til at vi ikke er så vant til sterk mat! Det er ikke noe sted å kjøpe vann på flere kilometers avstand, så vi måtte drikke kokt vann. Noe som gikk helt greit. Ellers hadde de en nydelig te vi fikk servert hver dag.
På kvelden møtte vi en gruppe jenter fra landsbygda som bodde på området og gikk på skolen her. De sang sanger for oss og vi briljerte med våre ”Alle fugler” og ”Vem kan segla”. Vi viste også bilder fra skolen og vinternorge. Lyset gikk flere ganger og jeg takket meg selv for at jeg hadde husket å ta med lommelykt!
Torsdag 5.feb
Jagriti Vihara
Før frokost hadde de som ville en hel time med yoga sammen med Amit, sønnen av Paras, en av grunnleggerene av Jagriti Vihara. Dette gjorde vi hver morgen før frokost.
Vi gikk til Mc. Cluskyganj School 3km unna, en av skolene som Jagriti Vihara driver og blir finansielt støttet av oss. Det går ca. 700 elever der og da vi kom hadde de en avskjedsfest for avgangselevene som om en måned skal til byen for å avlegge eksamen. Vi slo til med ”Vem kan segla” enda en gang og de sang mange forskjellige sanger til oss og hverandre.
Klokka seks blir det helt mørkt og det er ikke snakk om noe gatelys på landsbygda! Vi satt i et rom opplyst av en enkel parafinlampe og hørte på den spennende historien til Jaya om hvorfor og hvordan han startet Jagriti Vihara.
Fredag 6.feb
Jagriti Vihara og Dumaro
I dag gikk vi på dagstur til en landsby noen km unna. Ved å krysse to elver og gå til fots uten asfaltert vei kom vi fram til landsbyen hvor det bor ca 2000 mennesker.
Vi besøkte en barneskole hvor vi fortalte om oss selv og utvekslet spørsmål. Vi sang nok en gang ”Vem kan segla” og også denne gangen ”Per sjuspring” som ble en stor suksess.
Videre besøkte vi en vever og en keramiker og fikk mulighet til å kjøpe noen nydelige, hjemmelagde produkter.
På kvelden lekte vi på eget initiativ med de unge jentene på Jagriti. Det var kjempe artig med mange, nesten glemte norske barneleker pluss at de lærte oss noen. De kunne ikke engelsk og vi kunne ikke hindi, men likevel kommuniserte vi fint gjennom lek og latter.
Lørdag 7.feb
Jagriti Vihara og toget til Puri
Vi fikk være tilstede ved en åpningssermoni til et volleyballprosjekt Jagriti Vihara nettopp startet. Vi var vitne og til hvordan byråkratiet oppfører seg i India, sjokkerende blærete rett og slett.
Da vi tok toget til Puri skjønte vi hvorfor det forrige ble kalt det fine toget. Standarden var vesentlig lavere enn det første og litt klaging ble det oss i elevene imellom da det kom diverse insekter på besøk. Men motivasjonen ble opprettholdt med tanke på hva som ventet oss ved endestasjonen.
