Dharia motstod presset, og ble et eksempel for hele landsbyen.
Alkohomisbruket er utbredt blant indisk urbefolkning i Jharkhand. Det går mye i hjemmelaget mahoa-vin, som er billig og sterk. I landsbyen Dumarro syntes Dharia han så mye elendighet som følge av fylla. Også i egen familie. Som ung mann tok han et meget uvanlig standpunkt: Han skulle aldri røre flaska. Det var en beslutning som krevde uvanlig styrke. Gruppepresset var enormt, men Dharia stod på sitt. Det holdt på å skjære seg mellom ham og faren da Dharia til og med nektet å drikke i sitt eget bryllup. Uhørt! Takket være støtte fra Jagriti Vihara lyktes Dharia å overbevise familie og venner at han gjorde noe lurt. Han brukte oppsparte midler til å skaffe seg en vev, og han fikk slippe til i Jagriti Viharas veveri. Dharia er ingen rik mann i dag. Men han nyter et minimum av velstand som sikrer ham og familien akseptable levekår. Alle hans fire barn får utdannelse.
Dharia er en av pionerene i Dumarros store snuoperasjon. Fra å være en landsby i dyp fattigdom fylt av kaste-, stamme- og klassemotsetninger, er det nå en mønsterlandsby innen landbruk, utdanning og deltakelse i demokratiprosesser. Og alkoholismen er drastisk redusert.
