"Valgfag India" fra Seljord Folkehøgskole har hatt en utbytterik tur til Jagriti Vihara. Her er deres dagbok fra turen:
"Dagbok: Solidaritetstur India, desember 2016
Fredag 2. desember 2016 har da endelig dagen kommet: "Valgfag India" tar turen til India! Vi gleder oss til å besøke skolens solidaritetsprosjekt, Jagriti Vihara.
Elevene har skrevet dagbok underveis, som gir et godt innblikk i alt vi har opplevd og sett. Her kommer et utdrag fra de dagene vi var på Jagriti Vihara:
Mandag 5. desember:
Etter å ha spist lunsj på hotellet ble vi kjørt til togstasjonen i Delhi, der en 18-timers togtur til byen Ranchi og Jagriti Vihara ventet. Kvelden på toget ble brukt til kortspill, strikking og hyggelig prat med de lokale. Nå har vi lagt oss godt til rette og er veldig spent på hva natta og de neste dagene vil bringe!
Tirsdag 6. desember:
I dag våknet vi på toget. Mange av oss hadde sovet dårlig siden det var kaldt på natta men stemningen var god, selv om vi fikk høre at den 18-timers lange togturen var forlenget med 3 timer. Når vi omsider kom frem til Ranchi ble vi møtt av Rajesh og en stor buss. Rajesh jobber for Jagriti Vihara og ble med på den 3-timers lange bussturen til Jagriti Vihara.
Her fikk vi god oppvartning med lunsj og te og mat på kvelden. Vi fikk også tid til å spille kort og øve til workshopen. Vi gleder oss og er spente på workshopen vi skal holde for skolebarna i landsbyen Korri i morgen.
Onsdag 7. desember:
Vi hadde nå sovet vår første natt på Jagriti Vihara. De fleste syntes det var litt kaldere enn forventet i India på vinteren. Jagriti Vihara har litt mer primitive tilbud enn vi er vant til. Vi dusjet likevel i kaldt vann fra bøtte!
Denne dagen skulle det skje noe stort: vi skulle endelig møte barna og ha workshopen vi har jobbet så mye med! Vi kjørte avgårde med bussen og ante fred og ingen fare, før vi plutselig hørte et høyt smell på venstre side. Dekket punkterte - hurra!
Det viste seg faktisk å være en god ting, siden dette gå oss muligheten til å snakke med menneskene som bor langt ute på bygda. Det var ganske vanskelig å kommunisere med dem siden de ikke snakket engelsk, så det var en god oppvarming til vi skulle være med barna.
Heldigvis kom vi frem til slutt. Da vi ankom skoleplassen så vi mange gutter og jenter stilt opp på rekke med blomster i hendene. Dette var en fantastisk velkomstkomité! De kastet ris og vann på oss for å bringe lykke. Det var en ganske rørende opplevelse.
Vi ble ført opp på en scene og de eldste jentene sang for oss. Dette var helt nydelig og skjønt. Etter en formell velkomst med blomsterkranser, sang og dans, var det vår tur til å lage "show". Vi lagde en stor ring med alle de 100 barna og lekte "peel bananas" med dem. Det ble tatt godt imot og barna slapp seg etterhvert mer og mer løs. Vi lærte dem flere sanger og de malte med fingrene. Til slutt danset vi med både voksne og barn, det var helt spesielt.
Selv om denne dagen var veldig morsomt, er det likevel litt vemodig ettersom vi bare så et lite øyeblikk av deres liv. En dag med mange inntrykk!
Torsdag 8. desember:
Som de fleste andre dagene her på Jagriti Vihara, har dette vært en dag med mange inntrykk. Det var fint å gå gjennom landsbyene på vei til skolen i Dumaro. På veien spurte vi Rajesh om menneskene som bor i landsbyene er lykkelige, selv om de er fattige. Rajesh svarte:" Yes, they are happy, because what else can they be?" Det var et fint svar, men ga sterke inntrykk og fikk oss til å tenke at vi må bli flinkere til å sette pris på ting og mennesker vi har rundt oss, istedenfor alltid å stresse etter mer.
Besøket på skolen i Dumaro var fint. Vi ble glad for å se at ungene hadde det gøy med sang og dans sammen med oss. Forskjellen fra besøket i Korri var først og fremst at barna tydeligvis var mer vant til å få besøk. De var ikke fullt så beskjedne og tilbakeholdne som barna i Korri. Det ble god stemning i skolegården!
På vei tilbake inviterte en mann i landsbyen oss hjem på te og kjeks. Han hadde selv bodd på Jagriti Vihara-senteret som barn. Han viste oss rundt i huset som han selv hadde bygget. Han var veldig stolt av både huset sitt og familien sin. Noe av oss gikk ut i bakhagen og ble stående og så utover jordene. Vi satt oss ned i sanden og fikk virkelig kjenne på roen og stillheten. Det var spesielt å sitte fredfullt og kunne ta innover seg omgivelsene og inntrykkene de ga. Vi følte at det å se menneskene fra landsbyen jobbe på jordet, ga oss et lite innblikk i livet de lever.
På kvelden besøkte vi jentene som bor på Jagriti Vihara-senteret. Vi sang for hverandre, delte ut gaver og fikk se rommene deres. Det setter ting i perspektiv når man får se hvordan de bor og hører hvordan en normal dag i livet deres ser ut. Det var en hyggelig og interessant avslutning på kvelden å høre Jaya fortelle om Jagriti Viharas historie. Vi er stolte over og synes det er viktig at vi er med på å støtte Jagriti Vihara, nå at vi har fått sett hvor mye de gjør.
Fredag 9. desember:
Nok en spennende dag i India nærmer seg slutten og i skrivende stund ligger vi i køyesengene på toget fra Ranchi til Delhi. Vi har hatt fire fantastiske dager på Jagriti Vihara, med opplevelser vi aldri vil glemme.
Før vi dro i dag besøkte vi svære kullgruver en times kjøretur unna Jagriti Vihara. For oss nordmenn er det fjernt å bo på en så forurenset plass. Den friske fjelluften og det krystallklare vannet er en selvfølge for oss. Men her vasker de klær, bader og laget mat av brungrønt vann, der søpla flyter. Bare det å puste i det området var ubehagelig. Vi utenfra ser elendigheten slike kullgruver gir, men likevel er lokalbefolkningen fornøyd siden de tjener litt penger. Turen til gruven ga rett og slett mange inntrykk.
Det som var verst er at vi bare var innom i tjue minutter, tok noen bilder, så på elendigheten og så dro vi igjen. Fordi vi kan det. Fordi vi ikke er født i India. Flere nordmenn burde ta seg en tur til India, eller hvor som helst i verden hvor det er dårligere stelt enn i Norge. Etter å ha sett litt av India tenker jeg bare: "er det mulig å bruke så mye tid, penger og ressurser på tull som i Norge?!" Vi bygger nye tuneller for å spare noen minutter, til mange millioner. Vi bygger store og flotte skoler som skal være så fancy som mulig, selv om vi allerede har det helt i orden. Trenger vi det, eller er det andre som trenger det mer enn oss? Man behøver ikke nyere og flottere hele tiden, det finnes viktigere ting å bruke penger på!
Jeg er så utrolig takknemlig for at jeg bor i Norge. Jeg er sikret skolegang, utdanning, trygg fremtid og et godt liv, bare ved å bli født i riktig land. Jeg slipper å gå på do i et hull i bakken, dusje i kaldt vann, sove i en seng som føles ut som et steingulv, bli giftet bort til en fremmed og kanskje til og med nektet å få arbeide av ektemannen. Men siden vi er så heldige, så kan vi jo hjelpe til?
Tirsdag 13. desember:
I skrivende stund sitter vi på flyet, en plass over Russland.
Vi gleder oss til å komme tilbake til jul i Norge, til ribbe og til julesanger. Så heldige vi er som få gå inn i den fine juletiden med alle inntrykkene fra turen fersk i minnet.
Mens vi sitter på flyet, går dagen i India som en helt vanlig dag. Og det er det jo også - i en helt annen verden, på et helt annet språk og så langt i fra virkeligheten hjemme i Norge, der jeg en gang satt og leste i skolebøkene mine om dette samfunnet og prøvde å forstå. Jeg kan umulig ha forstått.
Alt vi har opplevd og alle vi har møtt på turen setter ting i perspektiv. Vi er heldige som er i den posisjonen hvor vi kan støtte Jagriti Vihara. Jaya & Co fortjener det!"
