19 norske på vinterferie fant rytmen på JV.
Synnøve Folstad fra Melhus og Anne Øxseth fra Elverum var imponerende raske til å stokke beina riktig i tradisjonell adivasidans i Dumarro. Gruppen, under ledelse av Trond Berg, besøkte Jagriti Vihara som en del av et kortkurs arrangert av Ringerike Folkehøgskole. Besøket i Dumarro gav førstehånds kjennskap til JVs vellykkede utviklingsarbeid, der en lutfattig landsby har hatt enorm framgang på et lite tiår. Dumarrofolket er vant til å ta imot besøk fra Europa, og et fast innslag er pottemakeren som viser landsbyens håndtverkerspesialitet.
Gruppen oppholdt seg på JV fra 17. til 20 februar, og fikk med seg et representativt utvalg av det JV arbeider med. Det ble buss fra Ranchi, og før vi kom fram til JV tok vi med oss et besøk ved kullgruvene i Khalari. Vårt besøk ryktes fort, en journalist dukket opp, og dagen etter var vi i lokalavisen.
Når man kommer på besøk til JV, er det alltid litt usikkert hva programmet blir. Men det som er sikkert er at noe interessant skjer. Denne gangen viste det seg at det var Indias nasjonale dag for kamp mot plast. Den som har reist litt i India skjønner fort hvor påkrevet det er. Landet flommer over av plastsøppel. Derfor aksjonen, der budskapet var: "Bruk mindre plastposer". JVs high school i McCluskieganj dannet et flere hundre meter langt demonstrasjonstog, med både plakater og kamprop, og nordmennene marsjerte med. Ingen liten sak, for ruta var på halvannen mil.
Marit Søberg og Synnøve Folstad fra Høyeggen skole kom søkklastet med gaver til prosjektet. På Jagriti Vihara holdes det et ettårskurs for jenter som aldri har fått skolegang. De er ikke lenger analfabeter, og har vokst enormt i trygghet og selvaktelse. Denne jenteklassen fikk hver sin skolesekk fra Norge. Det var gaver som ble satt voldsomt pris på.
Vinternetter kan være kalde, også i India. Ja, kaldere enn nordmenn er vant til, for i dette landet er det ingen husoppvarming. Særlig de aller yngste og aller eldste kan være hardt plaget av kulde i perioder. Og siden Jaya nå må sies å nærme seg sistnevnte kategori, syntes melhusfolket at han kunne trenge et tjukt og godt Røros-pledd. En gave som varmer.
Dette var høyeggenlærernes første indiatur. De slo fast at det helt sikkert ikke blir den siste.
